fredag 30. oktober 2009

Elevvurdering og måloppnåing

«Eleven skal kunne finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett» (LK06:45).


Sitatet er henta frå Kunnskapsløftet under kompetansemål i norskfaget etter 4. årstrinn. Ved hjelp av Bloom sin taksonomi vil eg prøve å dele opp dette kompetansemålet i delmål fra under middels til over middels måloppnåing.

Forståelse: Eleven må forstå oppgåva og vite korleis ein skal gå fram for å løyse den. (Dette blir under middels måloppnåing).


Kompetansemålet skal gi eleven sjølv moglegheit til å hente inn informasjon frå andre kjelder enn læreboka. Eleven må sjølv finne og velge kva stoff som skal brukas, jfr. Blooms kognitive nivå; analyse. (Dette blir middels måloppnåing).


Vurdering: Eleven må sjølv vurdere og avgjere kva kjelder eller stoff som skal brukast til å løyse oppgåva. (Dette blir over middels måloppnåing).

søndag 25. oktober 2009

Kva rolle har læraren?

Eg meiner at læraren må ha ei god haldning til IKT for å kunne bruke og formidle IKT på ein god måte i undervisninga. Sidan IKT har ein stor rolle i LK06 og er ein grunnleggande ferdigheit, har læraren nødt til å ha gode haldningar for å kunne gi god og variert undervisning. Skuleleiinga bør også bidra til betre moglegheiter for bruk av IKT også utanfor skulen på ein slik måte at læraren kan samarbeide med andre utanfor skulen utan at dette skapar hindringar. Skulen skal tilpasse seg elevane og samfunnet og da er det viktig at skulen gjer dette på alle område, også innan IKT. Om nokon av foreldra har kompetanse eller tilgjengelege ressursar som kan nyttast i undervisninga kan læraren nytte dette tilbodet. Samarbeidet mellom heim og skule er viktig for å oppnå betre og meir samfunnsorientert undervisning.

søndag 18. oktober 2009

Ein digital skule

For å kunne oppnå ein digital skule, er det viktig å sjå på dei ulike delane som er med på å skape ein digital skule og ein digital kvardag. Kompetansehjulet til Søby illustrerer grunnleggande faktorar som må til for å kunne drive digital opplæring. Vi ser at heilt frå 2003 er det gjort forsøk og satt mål for at eit tilstrekkeleg undervisningstilbod for skuleelevar innan IKT. I dag har vi framleis ikkje nådd desse måla og grunnane til dette trur eg er mange. Eg trur at vi ut frå Søby sin modell om kompetanse kan trekke parallellar til denne seine utviklinga. Ein treng god nok infrastruktur, læringsressursar og lærarkompetanse til å kunne implementere digitale verktøy på ein god måte i undervisninga. Eg trur at for å komme lengre eller få bedre bruk av IKT i skulen, trengst det fleire læringsressursar og kjennskap til at ressursane er klar til å brukast.

Digital kompetanse og danning

Det er ikkje lett å skilje mellom digital kompetanse og digital danning.
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen nyttar like beskrivelsar av omgrepet digital kompetanse. Eg meiner at digital kompetanse er born og unge sin kompetanse til å kunne sjå moglegheiter, vere kritisk og reflektere rundt digitale hjelpemiddel. Digital danning er meir eit større omgrep som tek føre seg korleis digital kompetanse kan bidra til at eleven kan nytte denne kompetansen i samfunnet og sjå samfunnet sitt behov for digital kompetanse.

fredag 16. oktober 2009

Kommentar til bilete

















Her er eit bilete eg sjølv har tatt.
Motivet her er fjellblomster, som står i kontrast til bakgrunnen. Solnedgangen med sola og fjella i bakgrunnen følg "tredjedelsregelen", som er med på å forsterke motivet. Konstrasten fra omrisset rundt blomstrane, gjenspeglar også bakgrunnen. Det mørke området nederst i bilete er også innan "tredjedelsregelen".

søndag 11. oktober 2009

Ungdom sin mediekultur

«Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?» (Øvingsoppgåve 2, DKL103, mediedidaktikk)


For å svare på dette må ein først kunne definere kva som er meint med ungdom sin mediekultur, ungdom sin bruk av media? Ungdom nyttar film - skulen nyttar film. Ungdom nyttar internett - skulen nyttar internett. Ungdom nyttar filmtilbod på internett (youtube) - skulen gjer ofte det same. Ungdom nyttar tekstverktøy til kommunikasjon - skulen gjer det same. Om skulen har skrifta som fremste kulturelle objekt blir dette mogleg å kombinere med IKT.

Bruk av skriftforming og vanlege skulebøker vert også avgrensa og knytt til spesifikke verdiar opp mot innhaldet, arbeidsmåtar og kva som skal formidlast. Om ein ser på IKT som eit avgrensa arbeidsverktøy, er høgtlesing og andre «gamle» arbeidsmåtar like avgrensa med tanke på eleven sitt utbytte og allmenndanning. På skulen der eg jobbar vert IKT nytta i dei fleste fag, og ut frå definisjonen av omgrepet mediekultur, vil eg seie at skulen er med på å trekke linjer frå ungdom sin mediebruk eller mediekultur i fritida over til læringssituasjonar.


Musikkfaget, kreativt og kritisk

Innan hovudområda i musikkfaget er musisering, komponering og lytting grunnleggjande hovudområde (LK06:138).

Musisering har musikkoppleving som hovudområde, komponere har musikalsk skaping som hovudområde og lytting har refleksjon som hovudområde. Alle desse elementa skal bidra til at eleven får innsyn i dei mest sentrale områda i musikken og gje eleven musikalsk danning. Om eg ser overordna på desse delane, har musikkfaget både kritisk og kreativt fokus. Det kreative fokuset kjem best fram i musisering og komponering, der elevane sjølv får skape eller framføre anten eigenprodusert materiale eller andre sitt materiale. Her er arbeid med «loops» på ein PC ein måte å kunne bruke digitale verktøy for å oppnå effektiv læring. Området lytting har eit litt anna fokus.


«Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.» (LK06:138).


Her blir det nemnd vurderingsevne og musikalsk skjønn. Dette er noko som fell under kritisk fokus, der eleven får innspel som skal tolkast og vurderast. Musikk i samfunnet, samfunnet sine normer og reglar, samt bodskap gjennom media.


Her kan ein ikkje seie anten eller, men både og. Musikkfaget skal bidra til at elevane vert danna og kunne vurdere og bidra både kritisk og kreativt.


søndag 4. oktober 2009

Er læraren flaskehalsen?

I NRK sin artikkel om arbeid med digitale verktøy i skulen, vert læraren karakterisert som flaskehalsen for inkludering av digitale verktøy i undervisninga (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536).

I denne artikkelen vert det trekt fram at norske skular har gode IT-ressursar, men ingen til å utnytte dei. Det blir klaga over for lite bruk av datamaskiner i skulen, eit klassisk sitat frå ein betrevitande «dataforskar». Kunnskapsløftet legg vekt på den femte grunnleggande ferdigheit ved bruk av digitale verktøy, utan konkrete forslag til kva ein kan gjere for å tilretteleggje for dette. Kvart fag har kompetansemål som er viktig for at eleven skal kunne rekke over dei forskjellige emna i faga. Kva tid er det nyttig å bruke digitale verktøy er kanskje ei betre problemstilling?


«Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i data når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen i oppgaveløsningen.» (Kløvstad 2009).

Grunnen til dette sitatet er klage på antall timar brukt framfor dataskjermen i grunnskulen samanlikna med vidaregåande skule. At elevane lærer mindre i faga er mest sannsynleg ikkje grunna mangel på bruken av digitale verktøy, sidan elevar i ei årrekke har klart å lære mesteparten av det dei skal lære gjennom eit skuleår utan desse verktøya. Kanskje grunnen til dette er andre ting enn PC-bruk? Å samanlikne bruken av datamaskin i barneskulen med vidaregåande skule er vel eigentleg ikkje grunnlag for å trekke nokon konklusjon sidan desse elevane har to heilt forskjellige føresetnader for læring.

Vidare vert det sagt at lærarane har for dårleg kompetanse, arbeidsmønster og har for usystematisk skuleleiing for å effektivt kunne inkludere IKT i skulen. Eg ser ikkje nokon grunn til at arbeidsmønster eller skuleleiing skal ha direkte påverknad på barn sin bruk av datamaskin på skulen. Dei fleste lærarar har som mål at eleven skal sitte igjen med kunnskap og at riktige arbeidsmåtar vert brukt for å oppnå eit godt resultat.

I undersøkinga kjem det fram at dei fleste ungdomsskuleelevar brukar 4 timar eller mindre i veka på PC. Er dette for lite? Kor mange timar brukar ungdomsskuleelevar på rekning i ei normal skuleveke sidan rekning er også ein grunnleggande ferdigheit?

Sjølv om læreplanen legg til rette for bruken av digitale verktøy må læraren kunne sjølv vurdere når dette er høveleg, og om kvar enkelt elev har betre utbytte frå denne arbeidsmåten enn andre. Bruken av digitale verktøy er eit hjelpemiddel som skal gje elevane ein ny veg til kunnskap, ikkje ei hindring.

Mitt eller ditt?

«Gå på datarommet og finn ut alt som er å oppdrive om piratkopiering og skriv eit samandrag»


Ei slik oppgåve kan gje elevar i 9. klasse motivasjon til å jobbe i norsktimen. Etter eiga erfaring resulterer dette i at 24 elevar stormar til nærmaste datamaskin, skriv inn www.wikipedia.no, søker på «piratkopiering», markerer store delar av sida, kopierer - lim inn.


«Illegal kopiering er kopiering ... uten tillatelse fra rettighetshaver.» (Wikipedia)


Internett er ei informasjonskjelde som ofte blir brukt i ungdomsskulen i samanheng med gruppearbeid. Elevane får nytte internett til å hente informasjon og veit ikkje heilt korleis dei skal behandle denne informasjonen på riktig måte. Kven dette er si skuld er det ingen tvil i, læraren?

Kopiering av tekst på internett har òg ein parallell til kopiering av musikk utan tillatelse. Samfunnet sett sine «reglar» for kva som er lov å ikkje, noko som ofte elevane tek til seg. Læraren kan fortelje elevane kva reglar dei må halde seg til om dei brukar tekst frå internett, men i like stor grad etikk som grunnlag for denne forståinga. Oppgåva som elevane fekk i dette tilfellet kan kanskje vere ein «vekkar» for nokon, mens den seier lite for andre.


Læringsressursar på internett

Læringsressursar som er tilgjengelig på internett vert ofte brukt for å inkludere den femte grunnleggande ferdigheit i undervisninga. Nokre vert bare brukt for å kunne fylle ut eit tomrom, medan andre kan gje godt fagleg utbytte.

Etter eiga erfaring er Multi ein aktuell ressurs for innlæring av matematikk ved bruk av datamaskin. Denne nettstaden er tilgjengeleg frå Gyldendal sine nettsider: http://www.gyldendal.no/multi/


Denne nettstaden vil gje eleven moglegheit for interaktivitet som ikkje lærebøkene klarar i same grad. Etter mi meining kan slike læringsressursar reknast gode om dei kan tilføre noko nytt og lærerikt for eleven. Om sida inneheld omtrent det same som ei vanleg reknebok på barnetrinnet, er nytta av denne ressursen meir avgrensa. Multi inneheld fleire typar interaktivitet og multimedialitet ved hjelp av bilete og at eleven sjølv får bestemme kva han/ho vil halde på med og korleis. Etter mi meining er dette ei god nettside som vil gje dei fleste fagleg utbytte.


Ein annan nettstad ein kan drøfte med tanke på utbytte er sidene til Tellus, tilgjengeleg frå:

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1892264&languageId=1&siteNodeId=8400887


Denne sida er meir basert på video og mindre på interaktivitet, noko som ikkje nødvendigvis vil vere negativt. Sidan Tellus er laga for ungdomsskuleelevar kan denne ressursen fungere som eit supplement til den vanlege arbeidsboka. Kor mykje som er verdt å hente frå desse sidene kan diskuterast, men video er ein alternativ læringsmetode og kan fungere bedre enn boka for enkelte.


Det siste eksempelet eg vil trekke fram er Flight, tilgjengeleg frå:

http://newflight.cappelendamm.no/


Desse sidene er prega av multimedialitet gjennom bilete og lyd. Lyd eller uttale er viktige element i engelsk på ungdomstrinnet og denne nettsida er etter mi meining veldig aktuell i undervisninga.


Eg meiner at skal ein nytte slike ressursar i undervisninga må ein stille seg kritisk til utbyttet. Nokon læreverk er betre enn andre, også på internett.

fredag 2. oktober 2009

Digitale verktøy i musikkundervisning

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legg vekt på bruken av digitale verktøy i alle fag. I dette ligg også bruken og tolkinga av media og korleis media påverkar born og unge si oppfatting av samfunnet. Bruken av digitale verktøy er også viktig for born si digitale danning og forståing for det moderne digitale samfunn.


Musikkfaget er aktuelt med tanke på formidling gjennom ulike medium. I den generelle delen til musikk i læreplanen vert ikkje digital kompetanse direkte tatt fram, men innanfor musikkforståing og musikken si rolle i samfunnet som medium er det mange parallellar mellom musikk og digitale hjelpemiddel. Bruken av digitale verktøy ligg som eit fundament for arbeid med musikk i skulen, anten gjennom komposisjon eller lytting der ein nyttar moderne teknikk for å formidle musikken.


Under kompetansemål etter 7. årstrinn er det mellom anna lagt vekt på:

«komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy» (LK06)


Utforsking med lyd i komposisjonsøvingar er sentralt for læreplanen i musikk.

Eg meinar at musikk har blitt meir digitalt retta med tanke på dagens måtar å lage og formidle musikk på. Om ein artist skal nå ut med musikken sin er media nødvendig for å lukkast. Gjennom reklame og formidling på tv, internett eller radio kan artisten nå målgruppa og på samme måte kan elevane få lære om dette. Elevane får også reflektere rundt dagens måte å bruke musikk på og lære desse metodane.