Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge

lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

• Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
• Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
• ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
• "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

• Nei, det synes vi ikke.
• Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
• Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
• Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
• Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
• Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
• Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
• Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
• Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
• Formell kontroll

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å

vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har

gjort :

1. Et riktig utvalg

• Vi savner PedIT

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

• Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
• Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
• Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
• Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
• Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
  

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

• Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( Geogebra)
• Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
• Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
• Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
• 
  

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKTskal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

• Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
• Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
• De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
• 
  

Kilder:

Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer

[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf

[Lest 26. november 2009]

Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].

Godt læringsmiljø med IKT

Når eleven skal nytte digitale verktøy er det viktig at eleven er komfortabel med plattformen som vert brukt. Maskinvare, programvare, infrastruktur. Sidan det er mykje teknisk å forholde seg til for å i det heile tatt kunne gjennomføre arbeidet på ei datamaskin, er det viktig at elevane har ein felles plattform for læring. Google-dokumenter er eit alternativ der elevane kan nytte grunnleggjande tekstverktøy, rekneark mm. Samtidig vert det enklare å kunne ta med seg arbeidet heim for vidare arbeid eller heimearbeid. På denne måten får eleven ei ramme å halde seg innanfor. Eg trur at det er viktig for elevane å ha den same plattformen og verktøya å forholde seg til på skulen og heime i barneskulen. At elevane kjenner seg igjen og er trygg er ein viktig føresetnad for læring.

Publisering og etikk

Ved publisering av materiale på internett må elevane ta hensyn til kva dei publiserar. I nettsamfunna vi har i dag, som t.d. Facebook, Nettby ol. blir det stadig viktigare å vite kva ein har lov til å publisere eller ikkje. I mange tilfeller kan det også vere snakk om etikk der ein stiller seg spørsmålet om ein virkeleg bør publisere dette. I skulesamanheng er dette spesielt viktig. Om det skal publiserast bilete på PedIT, treng læraren tillatelse frå foreldra for å publisere bilete av elevane. Om det er elevar som legg ut informasjon gjennom PedIT er det viktig at dei veit kva den kan eller ikkje kan publisere. Elevane bør også vite om det dei publiserer er lovleg å publisere mtp. opphavsrett.
I prosessen med å lære elevane dette er «nettvett» og etikk viktige stikkord.
Ved publisering av lyd er det også viktig å vite kva lyd som er opphavsrett på. Viss det i tilfellet er opphavsrett på lyden kan ein evt. spør om tillatelse om å få publisere lyden.
Dette gjeld også for publisering av bilete og tekst ol.

Eg trur at i arbeidet rundt dette temaet treng elevane spesielt rettleiing innan nettvett slik at dei kan reflektere rundt kva dei kan publisere noko og om dei burde publisere det. Læraren er med på å forme elevane og det er viktig at elevane får opplæring i dette, både i skulesamanheng, men også i samfunnet.

Arbeid med lyd i skulen

Arbeid med lyd er ein sentral del av musikkundervisninga.

«Eleven skal kunne bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner» (LK06).

Dette kompetansemålet legg vekt på lydredigering ved hjelp av digitale verktøy og arbeid med musikk digitalt.

Kunnskap rundt lyd er eit kompetansemål innan musikkfaget. At elevane beherskar bruk av eit lydredigeringsprogram er viktig for å kunne løyse oppgåver knytta til dette kompetansemålet. Lydprogrammet Audacity er eit gratis alternativ som gjev moglegheiter for enkel lydredigering med mellom anna opptaksfunksjon, fade-in, fade-out og støyreduksjonsverktøy. Først skal elevane ta opp lydar, for å deretter sample eller mikse dei til eit ferdig produkt. Sidan dette er eit kompetansemål krev det også at læraren har god nok kunnskap om digital lydbehandling. Audacity er eit godt alternativ som er tilgjengeleg gratis for alle. Ved hjelp av dette programmet får alle moglegheit til å eksperimentere med lyd.

Kommunikasjon gjennom LMS

Å bruke digitale verktøy er ein viktig del av elevane sin kvardag. I arbeidet med IKT kan skulen nytte digitale læringsstøttesystem (LMS). Nokre skular har valt å satse spesielt på arbeid og kommunikasjon gjennom PedIT. Her publiserer lærarane vekeplanar, bilete eller nyheiter frå skulen. På denne måten får elevane tilgang til informasjon gjennom PedIT slik at dei kan jobbe med oppgåver heime. Foreldre har også lett tilgang til informasjon og kommunikasjonen mellom skule og heim vert betre. Dette er nokre av fordelane med å nytte denne typen LMS. Google-dokumenter er også ein måte å la elevane jobbe innan eit felles «område» slik at dei har det same å forholde seg til.

Vurdering, kva og korleis?

Vurdering er eit område som varierer frå skule til skule. For å kunne vurdere digital kompetanse som basisferdigheit må ein også sjå på utgangspunktet for læring, korleis IKT vert brukt og lærarane sin bruk av digitale arbeidsmåtar. Om eg ser på satsingsområda til Halbrend skule, kjem læringsstrategi og fagutvikling fram. Å ha ein god læringsstrategi i faget er viktig, både med tanke på å ha ein plan og visjon for kva ein vil utvikle og korleis ein vil utvikle dette. Implementering av IKT i alle fag krev godt forarbeid og god kompetanse blandt lærarane og er grunnlaget for elevvurdering. For å kunne vurdere er det viktig å ha eit utgangspunkt og mål for kva ein skal vurdere sett i lys av undervisninga som er gitt. Digital kompetanse er ein grunnleggjande ferdigheit og skal ikkje vurderast som eit sjølvstendig område, men i lag med dei andre elementa i faget.

Rekneark som verktøy

Å kunne beherske rekneark er ein viktig ferdigheit i skulen. Dette verktøyet er spesielt knytta til matematikkfaget der elevane skal framstille data i tabellar og seinare lage diagram. Reknearket er bygd opp slik at ein kan sette inn formlar som gjer at cellene blir avhengig av kvarandre. Det er er moglegheitene ligg for å kunne bruke rekneark også i andre fag. Ein kan til dømes lage enkle prøver eller testar som elevane kan svare på ved at læraren stiller eit spørsmål i ei celle, og elevane svarar i ei anna celle. Ved hjelp av formlar kan reknearket kontrollere om svaret er rett. På denne måten trur eg også det vil vere nyttig å bruke rekneark i t.d. engelsk og norsk, der elevane kan svare på spørsmål. Spørsmåla blir umiddelbart retta slik at elevane får sjå resultatet. Det som er utfordringa er læraren sin kompetanse i bruk av rekneark og tilpassing i faget.