fredag 27. november 2009

Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103


1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge

lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

  • Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
  • Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
  • ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
  • "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

  • Nei, det synes vi ikke.
  • Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
  • Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
  • Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
  • Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
  • Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
  • Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
  • Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
  • Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
  • Formell kontroll

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103


”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å

vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har

gjort :

1. Et riktig utvalg

  • Vi savner PedIT

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

  • Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
  • Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
  • Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
  • Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
  • Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.

torsdag 26. november 2009

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).


1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

  • Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( Geogebra)
  • Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
  • Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
  • Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKTskal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.


3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

  • Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
  • Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
  • De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.

Kilder:


Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer

[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf

[Lest 26. november 2009]


Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]


Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].


torsdag 19. november 2009

Godt læringsmiljø med IKT

Når eleven skal nytte digitale verktøy er det viktig at eleven er komfortabel med plattformen som vert brukt. Maskinvare, programvare, infrastruktur. Sidan det er mykje teknisk å forholde seg til for å i det heile tatt kunne gjennomføre arbeidet på ei datamaskin, er det viktig at elevane har ein felles plattform for læring. Google-dokumenter er eit alternativ der elevane kan nytte grunnleggjande tekstverktøy, rekneark mm. Samtidig vert det enklare å kunne ta med seg arbeidet heim for vidare arbeid eller heimearbeid. På denne måten får eleven ei ramme å halde seg innanfor. Eg trur at det er viktig for elevane å ha den same plattformen og verktøya å forholde seg til på skulen og heime i barneskulen. At elevane kjenner seg igjen og er trygg er ein viktig føresetnad for læring.

Publisering og etikk

Ved publisering av materiale på internett må elevane ta hensyn til kva dei publiserar. I nettsamfunna vi har i dag, som t.d. Facebook, Nettby ol. blir det stadig viktigare å vite kva ein har lov til å publisere eller ikkje. I mange tilfeller kan det også vere snakk om etikk der ein stiller seg spørsmålet om ein virkeleg bør publisere dette. I skulesamanheng er dette spesielt viktig. Om det skal publiserast bilete på PedIT, treng læraren tillatelse frå foreldra for å publisere bilete av elevane. Om det er elevar som legg ut informasjon gjennom PedIT er det viktig at dei veit kva den kan eller ikkje kan publisere. Elevane bør også vite om det dei publiserer er lovleg å publisere mtp. opphavsrett.
I prosessen med å lære elevane dette er «nettvett» og etikk viktige stikkord.
Ved publisering av lyd er det også viktig å vite kva lyd som er opphavsrett på. Viss det i tilfellet er opphavsrett på lyden kan ein evt. spør om tillatelse om å få publisere lyden.
Dette gjeld også for publisering av bilete og tekst ol.

Eg trur at i arbeidet rundt dette temaet treng elevane spesielt rettleiing innan nettvett slik at dei kan reflektere rundt kva dei kan publisere noko og om dei burde publisere det. Læraren er med på å forme elevane og det er viktig at elevane får opplæring i dette, både i skulesamanheng, men også i samfunnet.

Arbeid med lyd i skulen

Arbeid med lyd er ein sentral del av musikkundervisninga.

«Eleven skal kunne bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner» (LK06).

Dette kompetansemålet legg vekt på lydredigering ved hjelp av digitale verktøy og arbeid med musikk digitalt.

Kunnskap rundt lyd er eit kompetansemål innan musikkfaget. At elevane beherskar bruk av eit lydredigeringsprogram er viktig for å kunne løyse oppgåver knytta til dette kompetansemålet. Lydprogrammet Audacity er eit gratis alternativ som gjev moglegheiter for enkel lydredigering med mellom anna opptaksfunksjon, fade-in, fade-out og støyreduksjonsverktøy. Først skal elevane ta opp lydar, for å deretter sample eller mikse dei til eit ferdig produkt. Sidan dette er eit kompetansemål krev det også at læraren har god nok kunnskap om digital lydbehandling. Audacity er eit godt alternativ som er tilgjengeleg gratis for alle. Ved hjelp av dette programmet får alle moglegheit til å eksperimentere med lyd.

Kommunikasjon gjennom LMS

Å bruke digitale verktøy er ein viktig del av elevane sin kvardag. I arbeidet med IKT kan skulen nytte digitale læringsstøttesystem (LMS). Nokre skular har valt å satse spesielt på arbeid og kommunikasjon gjennom PedIT. Her publiserer lærarane vekeplanar, bilete eller nyheiter frå skulen. På denne måten får elevane tilgang til informasjon gjennom PedIT slik at dei kan jobbe med oppgåver heime. Foreldre har også lett tilgang til informasjon og kommunikasjonen mellom skule og heim vert betre. Dette er nokre av fordelane med å nytte denne typen LMS. Google-dokumenter er også ein måte å la elevane jobbe innan eit felles «område» slik at dei har det same å forholde seg til.

lørdag 7. november 2009

Vurdering, kva og korleis?

Vurdering er eit område som varierer frå skule til skule. For å kunne vurdere digital kompetanse som basisferdigheit må ein også sjå på utgangspunktet for læring, korleis IKT vert brukt og lærarane sin bruk av digitale arbeidsmåtar. Om eg ser på satsingsområda til Halbrend skule, kjem læringsstrategi og fagutvikling fram. Å ha ein god læringsstrategi i faget er viktig, både med tanke på å ha ein plan og visjon for kva ein vil utvikle og korleis ein vil utvikle dette. Implementering av IKT i alle fag krev godt forarbeid og god kompetanse blandt lærarane og er grunnlaget for elevvurdering. For å kunne vurdere er det viktig å ha eit utgangspunkt og mål for kva ein skal vurdere sett i lys av undervisninga som er gitt. Digital kompetanse er ein grunnleggjande ferdigheit og skal ikkje vurderast som eit sjølvstendig område, men i lag med dei andre elementa i faget.

Rekneark som verktøy

Å kunne beherske rekneark er ein viktig ferdigheit i skulen. Dette verktøyet er spesielt knytta til matematikkfaget der elevane skal framstille data i tabellar og seinare lage diagram. Reknearket er bygd opp slik at ein kan sette inn formlar som gjer at cellene blir avhengig av kvarandre. Det er er moglegheitene ligg for å kunne bruke rekneark også i andre fag. Ein kan til dømes lage enkle prøver eller testar som elevane kan svare på ved at læraren stiller eit spørsmål i ei celle, og elevane svarar i ei anna celle. Ved hjelp av formlar kan reknearket kontrollere om svaret er rett. På denne måten trur eg også det vil vere nyttig å bruke rekneark i t.d. engelsk og norsk, der elevane kan svare på spørsmål. Spørsmåla blir umiddelbart retta slik at elevane får sjå resultatet. Det som er utfordringa er læraren sin kompetanse i bruk av rekneark og tilpassing i faget.

fredag 30. oktober 2009

Elevvurdering og måloppnåing

«Eleven skal kunne finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett» (LK06:45).


Sitatet er henta frå Kunnskapsløftet under kompetansemål i norskfaget etter 4. årstrinn. Ved hjelp av Bloom sin taksonomi vil eg prøve å dele opp dette kompetansemålet i delmål fra under middels til over middels måloppnåing.

Forståelse: Eleven må forstå oppgåva og vite korleis ein skal gå fram for å løyse den. (Dette blir under middels måloppnåing).


Kompetansemålet skal gi eleven sjølv moglegheit til å hente inn informasjon frå andre kjelder enn læreboka. Eleven må sjølv finne og velge kva stoff som skal brukas, jfr. Blooms kognitive nivå; analyse. (Dette blir middels måloppnåing).


Vurdering: Eleven må sjølv vurdere og avgjere kva kjelder eller stoff som skal brukast til å løyse oppgåva. (Dette blir over middels måloppnåing).

søndag 25. oktober 2009

Kva rolle har læraren?

Eg meiner at læraren må ha ei god haldning til IKT for å kunne bruke og formidle IKT på ein god måte i undervisninga. Sidan IKT har ein stor rolle i LK06 og er ein grunnleggande ferdigheit, har læraren nødt til å ha gode haldningar for å kunne gi god og variert undervisning. Skuleleiinga bør også bidra til betre moglegheiter for bruk av IKT også utanfor skulen på ein slik måte at læraren kan samarbeide med andre utanfor skulen utan at dette skapar hindringar. Skulen skal tilpasse seg elevane og samfunnet og da er det viktig at skulen gjer dette på alle område, også innan IKT. Om nokon av foreldra har kompetanse eller tilgjengelege ressursar som kan nyttast i undervisninga kan læraren nytte dette tilbodet. Samarbeidet mellom heim og skule er viktig for å oppnå betre og meir samfunnsorientert undervisning.

søndag 18. oktober 2009

Ein digital skule

For å kunne oppnå ein digital skule, er det viktig å sjå på dei ulike delane som er med på å skape ein digital skule og ein digital kvardag. Kompetansehjulet til Søby illustrerer grunnleggande faktorar som må til for å kunne drive digital opplæring. Vi ser at heilt frå 2003 er det gjort forsøk og satt mål for at eit tilstrekkeleg undervisningstilbod for skuleelevar innan IKT. I dag har vi framleis ikkje nådd desse måla og grunnane til dette trur eg er mange. Eg trur at vi ut frå Søby sin modell om kompetanse kan trekke parallellar til denne seine utviklinga. Ein treng god nok infrastruktur, læringsressursar og lærarkompetanse til å kunne implementere digitale verktøy på ein god måte i undervisninga. Eg trur at for å komme lengre eller få bedre bruk av IKT i skulen, trengst det fleire læringsressursar og kjennskap til at ressursane er klar til å brukast.

Digital kompetanse og danning

Det er ikkje lett å skilje mellom digital kompetanse og digital danning.
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen nyttar like beskrivelsar av omgrepet digital kompetanse. Eg meiner at digital kompetanse er born og unge sin kompetanse til å kunne sjå moglegheiter, vere kritisk og reflektere rundt digitale hjelpemiddel. Digital danning er meir eit større omgrep som tek føre seg korleis digital kompetanse kan bidra til at eleven kan nytte denne kompetansen i samfunnet og sjå samfunnet sitt behov for digital kompetanse.

fredag 16. oktober 2009

Kommentar til bilete

















Her er eit bilete eg sjølv har tatt.
Motivet her er fjellblomster, som står i kontrast til bakgrunnen. Solnedgangen med sola og fjella i bakgrunnen følg "tredjedelsregelen", som er med på å forsterke motivet. Konstrasten fra omrisset rundt blomstrane, gjenspeglar også bakgrunnen. Det mørke området nederst i bilete er også innan "tredjedelsregelen".

søndag 11. oktober 2009

Ungdom sin mediekultur

«Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?» (Øvingsoppgåve 2, DKL103, mediedidaktikk)


For å svare på dette må ein først kunne definere kva som er meint med ungdom sin mediekultur, ungdom sin bruk av media? Ungdom nyttar film - skulen nyttar film. Ungdom nyttar internett - skulen nyttar internett. Ungdom nyttar filmtilbod på internett (youtube) - skulen gjer ofte det same. Ungdom nyttar tekstverktøy til kommunikasjon - skulen gjer det same. Om skulen har skrifta som fremste kulturelle objekt blir dette mogleg å kombinere med IKT.

Bruk av skriftforming og vanlege skulebøker vert også avgrensa og knytt til spesifikke verdiar opp mot innhaldet, arbeidsmåtar og kva som skal formidlast. Om ein ser på IKT som eit avgrensa arbeidsverktøy, er høgtlesing og andre «gamle» arbeidsmåtar like avgrensa med tanke på eleven sitt utbytte og allmenndanning. På skulen der eg jobbar vert IKT nytta i dei fleste fag, og ut frå definisjonen av omgrepet mediekultur, vil eg seie at skulen er med på å trekke linjer frå ungdom sin mediebruk eller mediekultur i fritida over til læringssituasjonar.


Musikkfaget, kreativt og kritisk

Innan hovudområda i musikkfaget er musisering, komponering og lytting grunnleggjande hovudområde (LK06:138).

Musisering har musikkoppleving som hovudområde, komponere har musikalsk skaping som hovudområde og lytting har refleksjon som hovudområde. Alle desse elementa skal bidra til at eleven får innsyn i dei mest sentrale områda i musikken og gje eleven musikalsk danning. Om eg ser overordna på desse delane, har musikkfaget både kritisk og kreativt fokus. Det kreative fokuset kjem best fram i musisering og komponering, der elevane sjølv får skape eller framføre anten eigenprodusert materiale eller andre sitt materiale. Her er arbeid med «loops» på ein PC ein måte å kunne bruke digitale verktøy for å oppnå effektiv læring. Området lytting har eit litt anna fokus.


«Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.» (LK06:138).


Her blir det nemnd vurderingsevne og musikalsk skjønn. Dette er noko som fell under kritisk fokus, der eleven får innspel som skal tolkast og vurderast. Musikk i samfunnet, samfunnet sine normer og reglar, samt bodskap gjennom media.


Her kan ein ikkje seie anten eller, men både og. Musikkfaget skal bidra til at elevane vert danna og kunne vurdere og bidra både kritisk og kreativt.


søndag 4. oktober 2009

Er læraren flaskehalsen?

I NRK sin artikkel om arbeid med digitale verktøy i skulen, vert læraren karakterisert som flaskehalsen for inkludering av digitale verktøy i undervisninga (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536).

I denne artikkelen vert det trekt fram at norske skular har gode IT-ressursar, men ingen til å utnytte dei. Det blir klaga over for lite bruk av datamaskiner i skulen, eit klassisk sitat frå ein betrevitande «dataforskar». Kunnskapsløftet legg vekt på den femte grunnleggande ferdigheit ved bruk av digitale verktøy, utan konkrete forslag til kva ein kan gjere for å tilretteleggje for dette. Kvart fag har kompetansemål som er viktig for at eleven skal kunne rekke over dei forskjellige emna i faga. Kva tid er det nyttig å bruke digitale verktøy er kanskje ei betre problemstilling?


«Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i data når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen i oppgaveløsningen.» (Kløvstad 2009).

Grunnen til dette sitatet er klage på antall timar brukt framfor dataskjermen i grunnskulen samanlikna med vidaregåande skule. At elevane lærer mindre i faga er mest sannsynleg ikkje grunna mangel på bruken av digitale verktøy, sidan elevar i ei årrekke har klart å lære mesteparten av det dei skal lære gjennom eit skuleår utan desse verktøya. Kanskje grunnen til dette er andre ting enn PC-bruk? Å samanlikne bruken av datamaskin i barneskulen med vidaregåande skule er vel eigentleg ikkje grunnlag for å trekke nokon konklusjon sidan desse elevane har to heilt forskjellige føresetnader for læring.

Vidare vert det sagt at lærarane har for dårleg kompetanse, arbeidsmønster og har for usystematisk skuleleiing for å effektivt kunne inkludere IKT i skulen. Eg ser ikkje nokon grunn til at arbeidsmønster eller skuleleiing skal ha direkte påverknad på barn sin bruk av datamaskin på skulen. Dei fleste lærarar har som mål at eleven skal sitte igjen med kunnskap og at riktige arbeidsmåtar vert brukt for å oppnå eit godt resultat.

I undersøkinga kjem det fram at dei fleste ungdomsskuleelevar brukar 4 timar eller mindre i veka på PC. Er dette for lite? Kor mange timar brukar ungdomsskuleelevar på rekning i ei normal skuleveke sidan rekning er også ein grunnleggande ferdigheit?

Sjølv om læreplanen legg til rette for bruken av digitale verktøy må læraren kunne sjølv vurdere når dette er høveleg, og om kvar enkelt elev har betre utbytte frå denne arbeidsmåten enn andre. Bruken av digitale verktøy er eit hjelpemiddel som skal gje elevane ein ny veg til kunnskap, ikkje ei hindring.

Mitt eller ditt?

«Gå på datarommet og finn ut alt som er å oppdrive om piratkopiering og skriv eit samandrag»


Ei slik oppgåve kan gje elevar i 9. klasse motivasjon til å jobbe i norsktimen. Etter eiga erfaring resulterer dette i at 24 elevar stormar til nærmaste datamaskin, skriv inn www.wikipedia.no, søker på «piratkopiering», markerer store delar av sida, kopierer - lim inn.


«Illegal kopiering er kopiering ... uten tillatelse fra rettighetshaver.» (Wikipedia)


Internett er ei informasjonskjelde som ofte blir brukt i ungdomsskulen i samanheng med gruppearbeid. Elevane får nytte internett til å hente informasjon og veit ikkje heilt korleis dei skal behandle denne informasjonen på riktig måte. Kven dette er si skuld er det ingen tvil i, læraren?

Kopiering av tekst på internett har òg ein parallell til kopiering av musikk utan tillatelse. Samfunnet sett sine «reglar» for kva som er lov å ikkje, noko som ofte elevane tek til seg. Læraren kan fortelje elevane kva reglar dei må halde seg til om dei brukar tekst frå internett, men i like stor grad etikk som grunnlag for denne forståinga. Oppgåva som elevane fekk i dette tilfellet kan kanskje vere ein «vekkar» for nokon, mens den seier lite for andre.


Læringsressursar på internett

Læringsressursar som er tilgjengelig på internett vert ofte brukt for å inkludere den femte grunnleggande ferdigheit i undervisninga. Nokre vert bare brukt for å kunne fylle ut eit tomrom, medan andre kan gje godt fagleg utbytte.

Etter eiga erfaring er Multi ein aktuell ressurs for innlæring av matematikk ved bruk av datamaskin. Denne nettstaden er tilgjengeleg frå Gyldendal sine nettsider: http://www.gyldendal.no/multi/


Denne nettstaden vil gje eleven moglegheit for interaktivitet som ikkje lærebøkene klarar i same grad. Etter mi meining kan slike læringsressursar reknast gode om dei kan tilføre noko nytt og lærerikt for eleven. Om sida inneheld omtrent det same som ei vanleg reknebok på barnetrinnet, er nytta av denne ressursen meir avgrensa. Multi inneheld fleire typar interaktivitet og multimedialitet ved hjelp av bilete og at eleven sjølv får bestemme kva han/ho vil halde på med og korleis. Etter mi meining er dette ei god nettside som vil gje dei fleste fagleg utbytte.


Ein annan nettstad ein kan drøfte med tanke på utbytte er sidene til Tellus, tilgjengeleg frå:

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1892264&languageId=1&siteNodeId=8400887


Denne sida er meir basert på video og mindre på interaktivitet, noko som ikkje nødvendigvis vil vere negativt. Sidan Tellus er laga for ungdomsskuleelevar kan denne ressursen fungere som eit supplement til den vanlege arbeidsboka. Kor mykje som er verdt å hente frå desse sidene kan diskuterast, men video er ein alternativ læringsmetode og kan fungere bedre enn boka for enkelte.


Det siste eksempelet eg vil trekke fram er Flight, tilgjengeleg frå:

http://newflight.cappelendamm.no/


Desse sidene er prega av multimedialitet gjennom bilete og lyd. Lyd eller uttale er viktige element i engelsk på ungdomstrinnet og denne nettsida er etter mi meining veldig aktuell i undervisninga.


Eg meiner at skal ein nytte slike ressursar i undervisninga må ein stille seg kritisk til utbyttet. Nokon læreverk er betre enn andre, også på internett.

fredag 2. oktober 2009

Digitale verktøy i musikkundervisning

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legg vekt på bruken av digitale verktøy i alle fag. I dette ligg også bruken og tolkinga av media og korleis media påverkar born og unge si oppfatting av samfunnet. Bruken av digitale verktøy er også viktig for born si digitale danning og forståing for det moderne digitale samfunn.


Musikkfaget er aktuelt med tanke på formidling gjennom ulike medium. I den generelle delen til musikk i læreplanen vert ikkje digital kompetanse direkte tatt fram, men innanfor musikkforståing og musikken si rolle i samfunnet som medium er det mange parallellar mellom musikk og digitale hjelpemiddel. Bruken av digitale verktøy ligg som eit fundament for arbeid med musikk i skulen, anten gjennom komposisjon eller lytting der ein nyttar moderne teknikk for å formidle musikken.


Under kompetansemål etter 7. årstrinn er det mellom anna lagt vekt på:

«komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy» (LK06)


Utforsking med lyd i komposisjonsøvingar er sentralt for læreplanen i musikk.

Eg meinar at musikk har blitt meir digitalt retta med tanke på dagens måtar å lage og formidle musikk på. Om ein artist skal nå ut med musikken sin er media nødvendig for å lukkast. Gjennom reklame og formidling på tv, internett eller radio kan artisten nå målgruppa og på samme måte kan elevane få lære om dette. Elevane får også reflektere rundt dagens måte å bruke musikk på og lære desse metodane.

fredag 18. september 2009

Bruk av Google-dokumenter

Hei.
Her kjem nokre tankar om bruk av Google-dokumenter for lagring og deling av filer.

Lagring av filer har tidlegare vore avhengig av at lagringa skjer anten på ei lokal datamaskin eller på ein lokal filserver. Denne måten å lagre filer på er god, men har likevel sine negative sider. For å enkelt få tilgang til desse filene må ein ha tilgang til ei datamaskin eller ei datamaskin som er i samme nettverk filserveren.

I DKL-studet er det lagt vekt på bruk av Google-dokumenter for å gjere lagring og deling enklare. Om ein brukar tekstvertøyet i Google-dokumenter, blir det ein skriv automatisk lagra med historikk. Sidan lagringa av teksten skjer opp mot internett (eller ein "cloud"), får ein tilgang til dokumentet til ei kvar tid og sikkerhetskopiering er heller ikkje nødvendig.

Eg synast at denne måten å arbeide med tekst på er veldig spennande, sidan deling og lagring av tekst blir mykje enklare. I gruppearbeid slepp deltakarane i gruppa å sende forskjellige dokument til kvarandre, og kan heller samarbeide om eit felles dokument. I tillegg til at deling blir enklare slepp eg også tanken om at eg heile tida må passe på å trykke på lagringsknappen for å forsikre meg om at dokumentet vert lagra. Om eg skal arbeide med noko på forskjellige maskiner treng eg ikkje sende e-post til meg sjølv med vedlegg eller kopiere og overføre dokument frå ein minnepinne og over til datamaskina.

Eg ser fram til å kunne nytte dette verktøyet til både gruppearbeid og individuelt arbeid.


God helg!