Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge

lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

• Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
• Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
• ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
• "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

• Nei, det synes vi ikke.
• Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
• Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
• Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
• Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
• Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
• Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
• Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
• Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
• Formell kontroll

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å

vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har

gjort :

1. Et riktig utvalg

• Vi savner PedIT

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

• Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
• Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
• Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
• Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
• Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
  

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

• Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( Geogebra)
• Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
• Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
• Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
• 
  

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKTskal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

• Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
• Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
• De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
• 
  

Kilder:

Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer

[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf

[Lest 26. november 2009]

Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].

Godt læringsmiljø med IKT

Når eleven skal nytte digitale verktøy er det viktig at eleven er komfortabel med plattformen som vert brukt. Maskinvare, programvare, infrastruktur. Sidan det er mykje teknisk å forholde seg til for å i det heile tatt kunne gjennomføre arbeidet på ei datamaskin, er det viktig at elevane har ein felles plattform for læring. Google-dokumenter er eit alternativ der elevane kan nytte grunnleggjande tekstverktøy, rekneark mm. Samtidig vert det enklare å kunne ta med seg arbeidet heim for vidare arbeid eller heimearbeid. På denne måten får eleven ei ramme å halde seg innanfor. Eg trur at det er viktig for elevane å ha den same plattformen og verktøya å forholde seg til på skulen og heime i barneskulen. At elevane kjenner seg igjen og er trygg er ein viktig føresetnad for læring.

Kommunikasjon gjennom LMS

Å bruke digitale verktøy er ein viktig del av elevane sin kvardag. I arbeidet med IKT kan skulen nytte digitale læringsstøttesystem (LMS). Nokre skular har valt å satse spesielt på arbeid og kommunikasjon gjennom PedIT. Her publiserer lærarane vekeplanar, bilete eller nyheiter frå skulen. På denne måten får elevane tilgang til informasjon gjennom PedIT slik at dei kan jobbe med oppgåver heime. Foreldre har også lett tilgang til informasjon og kommunikasjonen mellom skule og heim vert betre. Dette er nokre av fordelane med å nytte denne typen LMS. Google-dokumenter er også ein måte å la elevane jobbe innan eit felles «område» slik at dei har det same å forholde seg til.

Vurdering, kva og korleis?

Vurdering er eit område som varierer frå skule til skule. For å kunne vurdere digital kompetanse som basisferdigheit må ein også sjå på utgangspunktet for læring, korleis IKT vert brukt og lærarane sin bruk av digitale arbeidsmåtar. Om eg ser på satsingsområda til Halbrend skule, kjem læringsstrategi og fagutvikling fram. Å ha ein god læringsstrategi i faget er viktig, både med tanke på å ha ein plan og visjon for kva ein vil utvikle og korleis ein vil utvikle dette. Implementering av IKT i alle fag krev godt forarbeid og god kompetanse blandt lærarane og er grunnlaget for elevvurdering. For å kunne vurdere er det viktig å ha eit utgangspunkt og mål for kva ein skal vurdere sett i lys av undervisninga som er gitt. Digital kompetanse er ein grunnleggjande ferdigheit og skal ikkje vurderast som eit sjølvstendig område, men i lag med dei andre elementa i faget.

Elevvurdering og måloppnåing

«Eleven skal kunne finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett» (LK06:45).

Sitatet er henta frå Kunnskapsløftet under kompetansemål i norskfaget etter 4. årstrinn. Ved hjelp av Bloom sin taksonomi vil eg prøve å dele opp dette kompetansemålet i delmål fra under middels til over middels måloppnåing.

Forståelse: Eleven må forstå oppgåva og vite korleis ein skal gå fram for å løyse den. (Dette blir under middels måloppnåing).

Kompetansemålet skal gi eleven sjølv moglegheit til å hente inn informasjon frå andre kjelder enn læreboka. Eleven må sjølv finne og velge kva stoff som skal brukas, jfr. Blooms kognitive nivå; analyse. (Dette blir middels måloppnåing).

Vurdering: Eleven må sjølv vurdere og avgjere kva kjelder eller stoff som skal brukast til å løyse oppgåva. (Dette blir over middels måloppnåing).

Kva rolle har læraren?

Eg meiner at læraren må ha ei god haldning til IKT for å kunne bruke og formidle IKT på ein god måte i undervisninga. Sidan IKT har ein stor rolle i LK06 og er ein grunnleggande ferdigheit, har læraren nødt til å ha gode haldningar for å kunne gi god og variert undervisning. Skuleleiinga bør også bidra til betre moglegheiter for bruk av IKT også utanfor skulen på ein slik måte at læraren kan samarbeide med andre utanfor skulen utan at dette skapar hindringar. Skulen skal tilpasse seg elevane og samfunnet og da er det viktig at skulen gjer dette på alle område, også innan IKT. Om nokon av foreldra har kompetanse eller tilgjengelege ressursar som kan nyttast i undervisninga kan læraren nytte dette tilbodet. Samarbeidet mellom heim og skule er viktig for å oppnå betre og meir samfunnsorientert undervisning.

Ein digital skule

For å kunne oppnå ein digital skule, er det viktig å sjå på dei ulike delane som er med på å skape ein digital skule og ein digital kvardag. Kompetansehjulet til Søby illustrerer grunnleggande faktorar som må til for å kunne drive digital opplæring. Vi ser at heilt frå 2003 er det gjort forsøk og satt mål for at eit tilstrekkeleg undervisningstilbod for skuleelevar innan IKT. I dag har vi framleis ikkje nådd desse måla og grunnane til dette trur eg er mange. Eg trur at vi ut frå Søby sin modell om kompetanse kan trekke parallellar til denne seine utviklinga. Ein treng god nok infrastruktur, læringsressursar og lærarkompetanse til å kunne implementere digitale verktøy på ein god måte i undervisninga. Eg trur at for å komme lengre eller få bedre bruk av IKT i skulen, trengst det fleire læringsressursar og kjennskap til at ressursane er klar til å brukast.

Digital kompetanse og danning

Det er ikkje lett å skilje mellom digital kompetanse og digital danning.
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen nyttar like beskrivelsar av omgrepet digital kompetanse. Eg meiner at digital kompetanse er born og unge sin kompetanse til å kunne sjå moglegheiter, vere kritisk og reflektere rundt digitale hjelpemiddel. Digital danning er meir eit større omgrep som tek føre seg korleis digital kompetanse kan bidra til at eleven kan nytte denne kompetansen i samfunnet og sjå samfunnet sitt behov for digital kompetanse.

Ungdom sin mediekultur

«Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.

Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?» (Øvingsoppgåve 2, DKL103, mediedidaktikk)

For å svare på dette må ein først kunne definere kva som er meint med ungdom sin mediekultur, ungdom sin bruk av media? Ungdom nyttar film - skulen nyttar film. Ungdom nyttar internett - skulen nyttar internett. Ungdom nyttar filmtilbod på internett (youtube) - skulen gjer ofte det same. Ungdom nyttar tekstverktøy til kommunikasjon - skulen gjer det same. Om skulen har skrifta som fremste kulturelle objekt blir dette mogleg å kombinere med IKT.

Bruk av skriftforming og vanlege skulebøker vert også avgrensa og knytt til spesifikke verdiar opp mot innhaldet, arbeidsmåtar og kva som skal formidlast. Om ein ser på IKT som eit avgrensa arbeidsverktøy, er høgtlesing og andre «gamle» arbeidsmåtar like avgrensa med tanke på eleven sitt utbytte og allmenndanning. På skulen der eg jobbar vert IKT nytta i dei fleste fag, og ut frå definisjonen av omgrepet mediekultur, vil eg seie at skulen er med på å trekke linjer frå ungdom sin mediebruk eller mediekultur i fritida over til læringssituasjonar.

Musikkfaget, kreativt og kritisk

Innan hovudområda i musikkfaget er musisering, komponering og lytting grunnleggjande hovudområde (LK06:138).

Musisering har musikkoppleving som hovudområde, komponere har musikalsk skaping som hovudområde og lytting har refleksjon som hovudområde. Alle desse elementa skal bidra til at eleven får innsyn i dei mest sentrale områda i musikken og gje eleven musikalsk danning. Om eg ser overordna på desse delane, har musikkfaget både kritisk og kreativt fokus. Det kreative fokuset kjem best fram i musisering og komponering, der elevane sjølv får skape eller framføre anten eigenprodusert materiale eller andre sitt materiale. Her er arbeid med «loops» på ein PC ein måte å kunne bruke digitale verktøy for å oppnå effektiv læring. Området lytting har eit litt anna fokus.

«Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter.» (LK06:138).

Her blir det nemnd vurderingsevne og musikalsk skjønn. Dette er noko som fell under kritisk fokus, der eleven får innspel som skal tolkast og vurderast. Musikk i samfunnet, samfunnet sine normer og reglar, samt bodskap gjennom media.

Her kan ein ikkje seie anten eller, men både og. Musikkfaget skal bidra til at elevane vert danna og kunne vurdere og bidra både kritisk og kreativt.

Er læraren flaskehalsen?

I NRK sin artikkel om arbeid med digitale verktøy i skulen, vert læraren karakterisert som flaskehalsen for inkludering av digitale verktøy i undervisninga (http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536).

I denne artikkelen vert det trekt fram at norske skular har gode IT-ressursar, men ingen til å utnytte dei. Det blir klaga over for lite bruk av datamaskiner i skulen, eit klassisk sitat frå ein betrevitande «dataforskar». Kunnskapsløftet legg vekt på den femte grunnleggande ferdigheit ved bruk av digitale verktøy, utan konkrete forslag til kva ein kan gjere for å tilretteleggje for dette. Kvart fag har kompetansemål som er viktig for at eleven skal kunne rekke over dei forskjellige emna i faga. Kva tid er det nyttig å bruke digitale verktøy er kanskje ei betre problemstilling?

«Elevene lærer mindre i fagene, og vi risikerer at en stor andel av elevene står uten basisferdigheter i data når de kommer på videregående. Disse elevene får en unødig tøff overgang til videregående, for der skal de bruke datamaskinen i oppgaveløsningen.» (Kløvstad 2009).

Grunnen til dette sitatet er klage på antall timar brukt framfor dataskjermen i grunnskulen samanlikna med vidaregåande skule. At elevane lærer mindre i faga er mest sannsynleg ikkje grunna mangel på bruken av digitale verktøy, sidan elevar i ei årrekke har klart å lære mesteparten av det dei skal lære gjennom eit skuleår utan desse verktøya. Kanskje grunnen til dette er andre ting enn PC-bruk? Å samanlikne bruken av datamaskin i barneskulen med vidaregåande skule er vel eigentleg ikkje grunnlag for å trekke nokon konklusjon sidan desse elevane har to heilt forskjellige føresetnader for læring.

Vidare vert det sagt at lærarane har for dårleg kompetanse, arbeidsmønster og har for usystematisk skuleleiing for å effektivt kunne inkludere IKT i skulen. Eg ser ikkje nokon grunn til at arbeidsmønster eller skuleleiing skal ha direkte påverknad på barn sin bruk av datamaskin på skulen. Dei fleste lærarar har som mål at eleven skal sitte igjen med kunnskap og at riktige arbeidsmåtar vert brukt for å oppnå eit godt resultat.

I undersøkinga kjem det fram at dei fleste ungdomsskuleelevar brukar 4 timar eller mindre i veka på PC. Er dette for lite? Kor mange timar brukar ungdomsskuleelevar på rekning i ei normal skuleveke sidan rekning er også ein grunnleggande ferdigheit?

Sjølv om læreplanen legg til rette for bruken av digitale verktøy må læraren kunne sjølv vurdere når dette er høveleg, og om kvar enkelt elev har betre utbytte frå denne arbeidsmåten enn andre. Bruken av digitale verktøy er eit hjelpemiddel som skal gje elevane ein ny veg til kunnskap, ikkje ei hindring.

Digitale verktøy i musikkundervisning

Læreplanverket for Kunnskapsløftet legg vekt på bruken av digitale verktøy i alle fag. I dette ligg også bruken og tolkinga av media og korleis media påverkar born og unge si oppfatting av samfunnet. Bruken av digitale verktøy er også viktig for born si digitale danning og forståing for det moderne digitale samfunn.

Musikkfaget er aktuelt med tanke på formidling gjennom ulike medium. I den generelle delen til musikk i læreplanen vert ikkje digital kompetanse direkte tatt fram, men innanfor musikkforståing og musikken si rolle i samfunnet som medium er det mange parallellar mellom musikk og digitale hjelpemiddel. Bruken av digitale verktøy ligg som eit fundament for arbeid med musikk i skulen, anten gjennom komposisjon eller lytting der ein nyttar moderne teknikk for å formidle musikken.

Under kompetansemål etter 7. årstrinn er det mellom anna lagt vekt på:

«komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy» (LK06)

Utforsking med lyd i komposisjonsøvingar er sentralt for læreplanen i musikk.

Eg meinar at musikk har blitt meir digitalt retta med tanke på dagens måtar å lage og formidle musikk på. Om ein artist skal nå ut med musikken sin er media nødvendig for å lukkast. Gjennom reklame og formidling på tv, internett eller radio kan artisten nå målgruppa og på samme måte kan elevane få lære om dette. Elevane får også reflektere rundt dagens måte å bruke musikk på og lære desse metodane.