Lydproduksjon som pedagogisk verktøy

Lydproduksjon er ein fin måte å jobbe med media i skulen. Podcasting er ein måte å gjere dette på.
Eg har laga eit eksempel på ein radiokanal (podcast) ved hjelp av Gabcast. Å publisere eigenkomponert materiale er ein måte elevane kan jobbe med digitale medier i skulen.


Her er eksempelet:

Gabcast! Tronds testkanal #1 - Trond går på DKL ftw

Tronds DKL kanal

Musikk som språk, komponering

Eit av hovudmåla i musikkfaget er at elevane skal få moglegheita til å eksperimentere med lyd gjennom komposisjon. Elevane skal mellom anna få prøve enkel lydredigering og kjenne til korleis dette fungerar.

Det fins to måtar å arbeide med digital musikkredigering i undervisninga. Den eine er arbeid på sjølve PCen gjennom eit program (internt), eller gjennom ein nettbasert tjeneste/program (eksternt).

Eg vil kommentere nettjenesten "Myna", som opnar for lydredigering, samansetjing av loops og komponering i nettlesaren.
Eg er sjølv musikklærer og har tidligare nytta eit vanlig lydprogram for komponeringsbiten i musikkfaget. Elevane kan ikkje delta samtidig om dette ikkje er installert på fleire datamaskiner. Sidan Myna er eit alternativ på internett har eg sett på kva ein kan bruke dette programmet til. Elevane treng bare grunnleggende verktøy i arbeidet og det ser ut til at programmet oppfyller dette kriteriet. Programmet opnar seg direkte i nettlesaren (etter registrering). Lydverktøyet kan arrangere loops, ta opp lyd, bruke dynamikk, legge til lydeffektar (klang), og panorere (stereoeffekt). Dette er grunnleggende område som eg ser dekker behova for elevar i grunnskulen.
Eg trur dette verktøyet kan hjelpe til å oppfylle ein god del av kompetansemåla under komponering i musikkfaget, både med produksjon, bearbeiding til presentasjon. Mange musikklærarar vil kunne tilføre noko meir om dei nyttar dette verktøyet målretta undervisninga.



Link til sida: http://aviary.com/

Øvingsoppgave for medieproduksjon, prosjekt

Eg vil no vise korleis ein kan legge opp eit prosjektarbeid innan medieproduksjon.

Som tema har eg tenkt produksjon av video (med lyd) for å fremme verkemiddel i media. Til dette tenker eg produksjon av video der ein nytter fleire effektar mm. for å få fram bodskapet på ein mest mulig effektiv måte. Elevane skal altså produsere eit mediaprodukt ved hjelp av video.

Problemstilling: «Korleis kan video brukast for å få fram eit skjult bodskap?»

Målet for oppgaven er at elevane skal bli bevisst og kritisk til bruk av denne forma for media. Mediedanning er her eit viktig stikkord. Produktet skal vere ein elevprodusert video der ein får fram korleis noko kan formidlast gjennom video. Kriterier for måloppnåing ser eg som:
Kjenne til video som mediauttrykk
Vite kva som skal til for å lage/produsere video
Ha tankar om kvifor video er ein effektiv form for formidling
Kunne bruke effektar, klipp & lim, dynamikk, lyd og musikk i video
Mestre grunnleggende digital videoredigering
Begrunne val innan produksjonen

Eg starta med å finne tema for oppgåva og deretter problemstilling ut fra tema. Ut fra temaet fann eg et emne som er aktuelt å jobbe med knytt til temaet, mtp. bodskap og verkemiddel. Vurderingskriterier er valt ut fra det eg meiner er relevante områder innan videoredigering og kunnskap til mediakulturen i samfunnet.

Nettsamfunn i pedagogisk lys

Eg vil presentere 3 ulike nettsamfunn:

Del og bruk har som føremål å gjere det enklare å dele kunnskap mellom t.d. lærarar.
Facebook siktar seg meir inn på det sosiale, sosiale nettverk og deling av bilete.
Youtube er meir begrensa til deling av video og diskusjon og kommentarar rundt desse.


Felles for desse er at dei gjer det enkelt å dele informasjon. Det skal ikkje mykje til for å kunne opprette seg ein profil og dele musikk, video, bilete eller tekst med andre medlemmar av nettsamfunnet. Elevar kan i nokre tilfelle bruke ein av desse ressursane for å publisere materiale i skulesamanheng, på same måte som publisering gjennom PedIT.

Slike nettsamfunn opnar for mange moglegheiter for deling av materiale og knytting av sosiale netterk. Slike moglegheiter medfører også nokre negative sider som ein må ta hensyn til. Om ein elev vel å publisere noko på desse netterka gjer han materialet offentleg tilgjengeleg. Det kan vere lett å tenke på desse samfunna som eit privat område som ein har for seg sjølv, men eit slikt forhold til desse tjenestene kan resultere i uønska eksponering. Anna misbruk kan også oppstå, mellom anna mobbing gjennom tekst, video eller bilete.

Som konklusjon på pedagogisk bruk av slike tjenester så er det viktig at læraren bruker denne typen nettsamfunn på riktig måte og har kontroll over korleis det blir brukt. Elevane treng opplæring i kva dei kan bruke det til og kvifor det er hensiktsmessig å bruke det. Om ein får til dette, gjev det læraren moglegheit til å bruke andre sosiale læringsarenaer og kan føre til betre digital danning.

Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge

lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

• Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
• Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
• ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
• "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

• Nei, det synes vi ikke.
• Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
• Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
• Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
• Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
• Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
• Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
• Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
• Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
• Formell kontroll

Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å

vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har

gjort :

1. Et riktig utvalg

• Vi savner PedIT

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

• Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
• Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
• Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
• Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
• Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
  

Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09

Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.

«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).

For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

• Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( Geogebra)
• Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
• Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
• Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
• 
  

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKTskal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

• Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
• Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
• De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
• 
  

Kilder:

Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer

[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf

[Lest 26. november 2009]

Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].