Lese og skriveopplæring er grunnleggjande ferdigheiter som elevane skal lære i skulen. Slik opplæring er oftast knytt til læreboka.
For å trekkje dette inn i den femte grunnleggjande ferdigheit, å kunne bruke digitale verktøy, trur eg avisproduksjon kan vere ein ny måte å drive tilpassa opplæring på.
Om skulen har ei eiga PedIT side kan denne nyttast, td. ei klasseside, med artiklar og bilete frå aktivitetar eller nyheiter frå lokalmiljøet eller skulen. Sidan slik arbeid ofte er krevjande for individuelt arbeid, kan ein også kombinere avisproduksjon med prosjektarbeid. Slik vil gruppa kunne arbeide med sjangeren nyheitsartikkel/feature og jobbe ilag der prosessen fram mot eit ferdig produkt er tatt med i vurderinga.
I slikt arbeid må elevane også ta andre hensyn med tanke på opphavsrett mm.
Dette bør elevane få innføring i før eller undervegs i arbeidet.
søndag 25. april 2010
Øvingsoppgåve avisproduksjon
Eg skal no ta for meg ein nyheitsartiklar og ein featureartiklar og vise forskjellen på desse.
Døme fornyheitsartikkel er:
"Aske truer flytrafikken i morgen"
http://www.dagbladet.no/2010/04/25/nyheter/innenriks/aske/flytrafikk/11442433/
Døme på featurearikkel er:
"Digital TV"
http://www.dinside.no/840903/tv-20-og-tv-30-hva-er-det
Den største forskjellen på desse artiklane er at den eine artikkelen (nyheitsartikkelen) omhandlar noko nytt som har skjedd eller kjem til å skje innan veldig kort tid. Det som kjem fram i nyheitsartikkelen får også konsekvensar for mange. Nyheitsartikkelen har som mål å informere flest mulig om denne nyheiten.
Artikkelen "Digital TV" bær preg over at journalisten er tilstades der det skjer. Informasjonen som vert presentert her viser god forankring i fleire kjelder ang. priser for TV. Artikkelen er også skrive med ein personleg vri slik at den vert interessant å lese.
Dette er nokre av kjenneteikna til ein nyheitsartikkel og ein featureartikkel og viser tydeleg forskjellen mellom dei.
Døme fornyheitsartikkel er:
"Aske truer flytrafikken i morgen"
http://www.dagbladet.no/2010/04/25/nyheter/innenriks/aske/flytrafikk/11442433/
Døme på featurearikkel er:
"Digital TV"
http://www.dinside.no/840903/tv-20-og-tv-30-hva-er-det
Den største forskjellen på desse artiklane er at den eine artikkelen (nyheitsartikkelen) omhandlar noko nytt som har skjedd eller kjem til å skje innan veldig kort tid. Det som kjem fram i nyheitsartikkelen får også konsekvensar for mange. Nyheitsartikkelen har som mål å informere flest mulig om denne nyheiten.
Artikkelen "Digital TV" bær preg over at journalisten er tilstades der det skjer. Informasjonen som vert presentert her viser god forankring i fleire kjelder ang. priser for TV. Artikkelen er også skrive med ein personleg vri slik at den vert interessant å lese.
Dette er nokre av kjenneteikna til ein nyheitsartikkel og ein featureartikkel og viser tydeleg forskjellen mellom dei.
Videoproduksjon som tverrfagleg arbeidsmåte, TPO
Å kunne produsere ein video handlar om å kunne bruke levende bilete og lyd for å formidle ein bodskap. Verkemiddel som vert tatt i bruk har også stor relevans til norskfaget med tanke på anslag, presentasjon av ei historie, vendepunkt, klimaks og avtoning.
I skulen fins det elevar med lese og skrivevanskar der arbeid innan desse områda kan vere veldig krevande for mange.
Kunnskapsløftet (LK06) og opplæringslova seier at alle elevar har rett på tilpassa opplæring. Sidan bruk av digitale verktøy vert meir og meir aktuelt å nytte i skulen kan videoproduksjon vere ein god måte å drive tilpassa opplæring på, samtidig som elevane får varierte arbeidsformer som skapar inspirasjon og kreativitet. Sidan videoproduksjon inneheld bruk av fleire ferdigheiter kan elevane få velge å jobbe med det området dei beherskar best.
Om ein kan legge til rette for tverrfagleg arbeid eller anna samarbeid mellom faga gjev dette elevane større fridom til å utfalde seg og gi meir effektiv læring.
Når ein elev arbeider med video teknisk, foregår det samtidig ein anna prosess. Uten at eleven eigentleg tenkjer over det kan han reflektere over det faglege og korleis ein presenterer fagleg kunnskap gjennom video.
Eg trur at arbeid med video i skulen desverre ikkje blir gjort i god nok grad. Kompetanse, ferdigheiter og ressursar er noko som lærarane manglar når dei kan nytte denne arbeidsforma. Sidan eg sjølv snart skal ut i skulen og jobbe med fleire fag, mellom anna norsk, ser eg fram til å utforske denne arbeidsforma med elevane. Eg trur mange lærarar tenkjer meir/mindre arbeid mtp. tilpassa opplæring istaden for å tenkje arbeidsmåte. Videoproduksjon vil for mange vere ein god måte å oppnå kompetansemål på og gi inspirasjon for refleksjon og læring.
I skulen fins det elevar med lese og skrivevanskar der arbeid innan desse områda kan vere veldig krevande for mange.
Kunnskapsløftet (LK06) og opplæringslova seier at alle elevar har rett på tilpassa opplæring. Sidan bruk av digitale verktøy vert meir og meir aktuelt å nytte i skulen kan videoproduksjon vere ein god måte å drive tilpassa opplæring på, samtidig som elevane får varierte arbeidsformer som skapar inspirasjon og kreativitet. Sidan videoproduksjon inneheld bruk av fleire ferdigheiter kan elevane få velge å jobbe med det området dei beherskar best.
Om ein kan legge til rette for tverrfagleg arbeid eller anna samarbeid mellom faga gjev dette elevane større fridom til å utfalde seg og gi meir effektiv læring.
Når ein elev arbeider med video teknisk, foregår det samtidig ein anna prosess. Uten at eleven eigentleg tenkjer over det kan han reflektere over det faglege og korleis ein presenterer fagleg kunnskap gjennom video.
Eg trur at arbeid med video i skulen desverre ikkje blir gjort i god nok grad. Kompetanse, ferdigheiter og ressursar er noko som lærarane manglar når dei kan nytte denne arbeidsforma. Sidan eg sjølv snart skal ut i skulen og jobbe med fleire fag, mellom anna norsk, ser eg fram til å utforske denne arbeidsforma med elevane. Eg trur mange lærarar tenkjer meir/mindre arbeid mtp. tilpassa opplæring istaden for å tenkje arbeidsmåte. Videoproduksjon vil for mange vere ein god måte å oppnå kompetansemål på og gi inspirasjon for refleksjon og læring.
mandag 5. april 2010
Filmskaping
I denne øvingsoppgåva har vi laga ein liten film der vi nyttar ulike utsnitt.
Vi nytta storyboard i produksjonen og resultatet vart seinare publisert på youtube.
Vi nytta storyboard i produksjonen og resultatet vart seinare publisert på youtube.
Design, eit oppskrytt element?
Eit fristande design er nøkkelen for ei vellykka nettside?
Eg skal no sjå litt på ei bestemt nettside og seie mi meining om designet til sida.
Den utvalgte sida er ein klassiker;
Http://www.arngren.net/
Hovudområde eg skal sjå på:
Struktur
Fargeval og skrift
Innhald
Navigering
Sida sin struktur er lett forklart som kaos. Menyane på sida har ikkje ein fast struktur, der det finst fleire menyar rundt om (tilfeldig?) på sida. Elementa på sida er også usymmetrisk. Produktbeskrivelsane ligg også tilfeldig slik at ein ikkje klarer å skilje kva som høyrer til kva. Breidda og høgda på sida er heller ikkje tilpassa ein normal pc-skjerm.
Fargane og skrifta som er brukt er også lett forklart som kaos. Fargen på menyane er varierande og skriftstørrelsen er varierande og heller ikkje symmetrisk.
Innhaldet på sida er heller ikkje lett å hente ut med første augekast, men etter litt konsentrasjon er dette mogleg. Dette gjeld også for undersidene. Dette kan sjåast f.eks. på luft-jekk sida (http://www.arngren.net/luft-jekk.html).
Når ein trykker på ein link eller eit produkt kjem ein til ei side som ikkje nyttar frames eller over/sidemenyar, slik at det kan vere vanskeleg å navigere tilbake utan å nytte tilbakeknappen i nettlesaren.
Eg skal no sjå litt på ei bestemt nettside og seie mi meining om designet til sida.
Den utvalgte sida er ein klassiker;
Http://www.arngren.net/
Hovudområde eg skal sjå på:
Struktur
Fargeval og skrift
Innhald
Navigering
Sida sin struktur er lett forklart som kaos. Menyane på sida har ikkje ein fast struktur, der det finst fleire menyar rundt om (tilfeldig?) på sida. Elementa på sida er også usymmetrisk. Produktbeskrivelsane ligg også tilfeldig slik at ein ikkje klarer å skilje kva som høyrer til kva. Breidda og høgda på sida er heller ikkje tilpassa ein normal pc-skjerm.
Fargane og skrifta som er brukt er også lett forklart som kaos. Fargen på menyane er varierande og skriftstørrelsen er varierande og heller ikkje symmetrisk.
Innhaldet på sida er heller ikkje lett å hente ut med første augekast, men etter litt konsentrasjon er dette mogleg. Dette gjeld også for undersidene. Dette kan sjåast f.eks. på luft-jekk sida (http://www.arngren.net/luft-jekk.html).
Når ein trykker på ein link eller eit produkt kjem ein til ei side som ikkje nyttar frames eller over/sidemenyar, slik at det kan vere vanskeleg å navigere tilbake utan å nytte tilbakeknappen i nettlesaren.
Tilpassa opplæring med IKT
I opplæringslova står det at alle elevane har rett til å få tilpassa undervisning ut frå deira føresetnader. IKT kan her vere ein ressurs som dei fleste lærarar kan nytte for å oppnå dette og gjere læring meir interessant for elevane. Alle elevar lærar forskjellig, nokon gjennom forelesing, lesing, skriving, auditive eller visuelle hjelpemiddel. Bruk av IKT kan bidra til at læring ved hjelp av arbeidsmåtar som dette kan bli effektiv og ikkje minst kjekk for elevane. I musikkfaget utgjer komponering eit hovudområde. Her kan IKT nyttast og tilpassast slik at dei elevane som ikkje er flinke i musisering kan komponere ved hjelp av digitale verktøy der musikalske føresetnader ikkje er ei hindring for dei svakaste.
Ein god grunn for bruk av IKT er nettopp at ein vil kunne gi støtte innen fleire områder og nytte fleire arbeidsmåtar i alle fag.
Ein god grunn for bruk av IKT er nettopp at ein vil kunne gi støtte innen fleire områder og nytte fleire arbeidsmåtar i alle fag.
Tankekart - Mindomo
Alle elevar lærar forskjellig. Nokon elevar tek til seg alt som vert sagt, mens andre lærer gjennom andre måtar som visuelle, auditive eller taktile arbeidsformer.
Bruk av tankekart er ein måte å styrke det visuelle i læringssamanheng.
Mindomo er ein tjeneste som enkelt kan hjelpe både lærar og elevar i å oversiktleg lage tankekart, vise relevans mellom ulike tankekart, vise direkte til nettstader ved bruk av lenker og visualisering med bilete.
Eg har laga eit eksempel på eit slik tankekart som er tilgjenegelig gjennom denne lenkja:
http://www.mindomo.com/edit.htm?m=189cbf2d5d4d43c8885b0a6364ccccfb
Om ein nyttar slike digitale tankekart er det enkelt å endre innhaldet, og elevane kan nytte tankekartet som «støttande stillas» jfr. Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori.
Bruk av tankekart er ein måte å styrke det visuelle i læringssamanheng.
Mindomo er ein tjeneste som enkelt kan hjelpe både lærar og elevar i å oversiktleg lage tankekart, vise relevans mellom ulike tankekart, vise direkte til nettstader ved bruk av lenker og visualisering med bilete.
Eg har laga eit eksempel på eit slik tankekart som er tilgjenegelig gjennom denne lenkja:
http://www.mindomo.com/edit.htm?m=189cbf2d5d4d43c8885b0a6364ccccfb
Om ein nyttar slike digitale tankekart er det enkelt å endre innhaldet, og elevane kan nytte tankekartet som «støttande stillas» jfr. Vygotsky sin sosiokulturelle læringsteori.
Internett som kjelde?
Internett utgjer ein stor ressurs i samfunnet. Kommunikasjon og samspel er viktige faktorar for at samfunnet skal fungere. Gjennom søkemotorar på nettet blir det presentert relevante resultar ut frå kva vi vil finne informasjon om. Google som er ein av dei største søkemotorane på internett, er etter mi erfaring den søkemotoren elevane bruker mest i undervisningssamanheng. Spørsmålet blir korleis nytte internett til informasjonssøk?
Nokon hevdar at når det står noko på internett så er det sant..
Dette er ein påstand som ikkje bra nok, hvertfall ikkje med tanke på relevante kjelder. Sidan informasjonen som er tilgjengeleg på internett stadig er i endring, vert oppdatert, fjerna, publisert på nytt, og til og med forandra av tilfeldige deltakarar (wiki) er det ikkje enkelt å sortere kva informasjon som kan leggast som fakta. Dette området har nær relevans med ungdom og nettvett, og personvern. Dette kan vere eit område som skulen kan bidra med nyttig informasjon som kan gi kompetanse. Også spenninga mellom skulekultur og fritidskultur er viktig i tolkinga rundt kva ein kan bruke av informasjon og kva som er meir tvilsamt. Skulen bør derfor fokusere på å gi elevane mediekompetanse slik at dei kan møte internett på ein måte som gjer at dei kritisk kan plukke ut den informasjonen dei meinar er relevant og truverdig.
Nokon hevdar at når det står noko på internett så er det sant..
Dette er ein påstand som ikkje bra nok, hvertfall ikkje med tanke på relevante kjelder. Sidan informasjonen som er tilgjengeleg på internett stadig er i endring, vert oppdatert, fjerna, publisert på nytt, og til og med forandra av tilfeldige deltakarar (wiki) er det ikkje enkelt å sortere kva informasjon som kan leggast som fakta. Dette området har nær relevans med ungdom og nettvett, og personvern. Dette kan vere eit område som skulen kan bidra med nyttig informasjon som kan gi kompetanse. Også spenninga mellom skulekultur og fritidskultur er viktig i tolkinga rundt kva ein kan bruke av informasjon og kva som er meir tvilsamt. Skulen bør derfor fokusere på å gi elevane mediekompetanse slik at dei kan møte internett på ein måte som gjer at dei kritisk kan plukke ut den informasjonen dei meinar er relevant og truverdig.
Informasjon - Her, der og overalt
Dagens teknologi gjer det slik at vi har endelaus tilgang på nyheiter frå alle kantar. Dette gjer slik at ein må velge kva nyheiter ein vil ha.
Eg har laga ei Netvibe-side der eg mellom anna nyttar RSS-feed, og andre småprogram. På ei slik side kan ein få tilgang til mykje informasjon på ein gong.
Sida er tilgjengeleg på:
http://www.netvibes.com/trondhavnsund/
Ein slik tjeneste er nyttig om ein har mange ting å forholde seg til. Sida tilbyr tilgong til sosiale medier som youtube og twitter, og kan gi deg RSS-straum slik at du vert oppdatert etterkvart som det kjem noko nytt. Tjenestene kan også organiserast slik at det gir enkel tilgang.
Eg har laga ei Netvibe-side der eg mellom anna nyttar RSS-feed, og andre småprogram. På ei slik side kan ein få tilgang til mykje informasjon på ein gong.
Sida er tilgjengeleg på:
http://www.netvibes.com/trondhavnsund/
Ein slik tjeneste er nyttig om ein har mange ting å forholde seg til. Sida tilbyr tilgong til sosiale medier som youtube og twitter, og kan gi deg RSS-straum slik at du vert oppdatert etterkvart som det kjem noko nytt. Tjenestene kan også organiserast slik at det gir enkel tilgang.
Læring og kultur
Undom sin mediebruk aukar spesielt med tanke på bruk av internett. Det vert brukt meir tid på internett og sosiale media tilgjengelig på internett. YouTube (http://www.youtube.com/) er ein tjeneste som blir nytta ofte av barn og unge.
Vygotsky peikar på i sin speglingsteori at barn lærer av kvarandre (more competent peers). Dette gjeld også påverknad frå internett som sosiale nettstadar som facebook, nettby eller tidligare nevnt youtube. Å kunne bruke slike sosiale nettstader har blitt ein viktig del i elevane sin kultur og ein måte å lære på, eller interaksjon gjennom digitale medier. Ungdom sin mediebruk handlar om å finne sin identitet, og som Kristin Halvorsen uttrykker gjennom denne artikkelen (http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece) påpeikar ho at det er ei barriere mellom det ungdom oppfattar som skulekultur og fritidskultur. Grensene mellom desse to kulturane kan bli meir samansmelta om ein tek i bruk elevane sin fritidskultur i undervisninga, da med tanke på sosiale media. Elevane sin forventning til skulen er at dei skal lære noko nyttig, noko som dei får bruk for seinare i livet. I dagens digitaliserte samfunn kan det vere at skulen skal lære opp barn til jobbar som enda ikkje eksisterar, men som gradvis vil utgjere ein viktig del av samfunnet. Dette kan vere eit argument for at skulen ikkje bør holde tilbake på utviklinga og skape eit spenningsforhold mellom kulturar, men heller åpne for eit fellesskap for læring.
Vygotsky peikar på i sin speglingsteori at barn lærer av kvarandre (more competent peers). Dette gjeld også påverknad frå internett som sosiale nettstadar som facebook, nettby eller tidligare nevnt youtube. Å kunne bruke slike sosiale nettstader har blitt ein viktig del i elevane sin kultur og ein måte å lære på, eller interaksjon gjennom digitale medier. Ungdom sin mediebruk handlar om å finne sin identitet, og som Kristin Halvorsen uttrykker gjennom denne artikkelen (http://www.aftenposten.no/nyheter/article3505925.ece) påpeikar ho at det er ei barriere mellom det ungdom oppfattar som skulekultur og fritidskultur. Grensene mellom desse to kulturane kan bli meir samansmelta om ein tek i bruk elevane sin fritidskultur i undervisninga, da med tanke på sosiale media. Elevane sin forventning til skulen er at dei skal lære noko nyttig, noko som dei får bruk for seinare i livet. I dagens digitaliserte samfunn kan det vere at skulen skal lære opp barn til jobbar som enda ikkje eksisterar, men som gradvis vil utgjere ein viktig del av samfunnet. Dette kan vere eit argument for at skulen ikkje bør holde tilbake på utviklinga og skape eit spenningsforhold mellom kulturar, men heller åpne for eit fellesskap for læring.
Google nettstad
Eg har forsøkt å lage ein Google nettstad for bruk i undervisning som verktøy for arbeid med pedagogisk tekst.
Sida kan du finne her:
http://sites.google.com/site/trondhavnsund/
Eg har tatt utgangspunkt i ein mal for å bygge opp sida, og har ut frå dette prøvd ut litt forskjellige funksjonar og verktøy som sida har å by på.
Sida er ikkje redigert mykje frå den opprinnelege malen, men funksjonane er utprøvd.
Mitt inntrykk frå desse sidene er at det er veldig enkelt å lage ein nettstad for bruk i undervisning. Sida tilbyr også RSS-feed slik at ein kan abonnere og få beskjed når det skjer ei endring eller ein ny artikkel vert publisert. Dette gjer at Google nettstad egnar seg godt til prosjektarbeid i skulen, der læraren eller elevane kan opprette ein nettstad og nyheiter og oppgåver blir publisert gjennom denne nettstaden.
Dette kan også nyttast til å oppnå eit nærmare band mellom skulekulturen og elevane sin fritidskultur.
Sida kan du finne her:
http://sites.google.com/site/trondhavnsund/
Eg har tatt utgangspunkt i ein mal for å bygge opp sida, og har ut frå dette prøvd ut litt forskjellige funksjonar og verktøy som sida har å by på.
Sida er ikkje redigert mykje frå den opprinnelege malen, men funksjonane er utprøvd.
Mitt inntrykk frå desse sidene er at det er veldig enkelt å lage ein nettstad for bruk i undervisning. Sida tilbyr også RSS-feed slik at ein kan abonnere og få beskjed når det skjer ei endring eller ein ny artikkel vert publisert. Dette gjer at Google nettstad egnar seg godt til prosjektarbeid i skulen, der læraren eller elevane kan opprette ein nettstad og nyheiter og oppgåver blir publisert gjennom denne nettstaden.
Dette kan også nyttast til å oppnå eit nærmare band mellom skulekulturen og elevane sin fritidskultur.
onsdag 3. februar 2010
Lydproduksjon som pedagogisk verktøy
Lydproduksjon er ein fin måte å jobbe med media i skulen. Podcasting er ein måte å gjere dette på.
Eg har laga eit eksempel på ein radiokanal (podcast) ved hjelp av Gabcast. Å publisere eigenkomponert materiale er ein måte elevane kan jobbe med digitale medier i skulen.
Her er eksempelet:
Gabcast! Tronds testkanal #1 - Trond går på DKL ftw
Tronds DKL kanal
Eg har laga eit eksempel på ein radiokanal (podcast) ved hjelp av Gabcast. Å publisere eigenkomponert materiale er ein måte elevane kan jobbe med digitale medier i skulen.
Her er eksempelet:
Gabcast! Tronds testkanal #1 - Trond går på DKL ftw
Tronds DKL kanal
Musikk som språk, komponering
Eit av hovudmåla i musikkfaget er at elevane skal få moglegheita til å eksperimentere med lyd gjennom komposisjon. Elevane skal mellom anna få prøve enkel lydredigering og kjenne til korleis dette fungerar.
Det fins to måtar å arbeide med digital musikkredigering i undervisninga. Den eine er arbeid på sjølve PCen gjennom eit program (internt), eller gjennom ein nettbasert tjeneste/program (eksternt).
Eg vil kommentere nettjenesten "Myna", som opnar for lydredigering, samansetjing av loops og komponering i nettlesaren.
Eg er sjølv musikklærer og har tidligare nytta eit vanlig lydprogram for komponeringsbiten i musikkfaget. Elevane kan ikkje delta samtidig om dette ikkje er installert på fleire datamaskiner. Sidan Myna er eit alternativ på internett har eg sett på kva ein kan bruke dette programmet til. Elevane treng bare grunnleggende verktøy i arbeidet og det ser ut til at programmet oppfyller dette kriteriet. Programmet opnar seg direkte i nettlesaren (etter registrering). Lydverktøyet kan arrangere loops, ta opp lyd, bruke dynamikk, legge til lydeffektar (klang), og panorere (stereoeffekt). Dette er grunnleggende område som eg ser dekker behova for elevar i grunnskulen.
Eg trur dette verktøyet kan hjelpe til å oppfylle ein god del av kompetansemåla under komponering i musikkfaget, både med produksjon, bearbeiding til presentasjon. Mange musikklærarar vil kunne tilføre noko meir om dei nyttar dette verktøyet målretta undervisninga.
Link til sida: http://aviary.com/
Det fins to måtar å arbeide med digital musikkredigering i undervisninga. Den eine er arbeid på sjølve PCen gjennom eit program (internt), eller gjennom ein nettbasert tjeneste/program (eksternt).
Eg vil kommentere nettjenesten "Myna", som opnar for lydredigering, samansetjing av loops og komponering i nettlesaren.
Eg er sjølv musikklærer og har tidligare nytta eit vanlig lydprogram for komponeringsbiten i musikkfaget. Elevane kan ikkje delta samtidig om dette ikkje er installert på fleire datamaskiner. Sidan Myna er eit alternativ på internett har eg sett på kva ein kan bruke dette programmet til. Elevane treng bare grunnleggende verktøy i arbeidet og det ser ut til at programmet oppfyller dette kriteriet. Programmet opnar seg direkte i nettlesaren (etter registrering). Lydverktøyet kan arrangere loops, ta opp lyd, bruke dynamikk, legge til lydeffektar (klang), og panorere (stereoeffekt). Dette er grunnleggende område som eg ser dekker behova for elevar i grunnskulen.
Eg trur dette verktøyet kan hjelpe til å oppfylle ein god del av kompetansemåla under komponering i musikkfaget, både med produksjon, bearbeiding til presentasjon. Mange musikklærarar vil kunne tilføre noko meir om dei nyttar dette verktøyet målretta undervisninga.
Link til sida: http://aviary.com/
søndag 24. januar 2010
Øvingsoppgave for medieproduksjon, prosjekt
Eg vil no vise korleis ein kan legge opp eit prosjektarbeid innan medieproduksjon.
Som tema har eg tenkt produksjon av video (med lyd) for å fremme verkemiddel i media. Til dette tenker eg produksjon av video der ein nytter fleire effektar mm. for å få fram bodskapet på ein mest mulig effektiv måte. Elevane skal altså produsere eit mediaprodukt ved hjelp av video.
Problemstilling: «Korleis kan video brukast for å få fram eit skjult bodskap?»
Målet for oppgaven er at elevane skal bli bevisst og kritisk til bruk av denne forma for media. Mediedanning er her eit viktig stikkord. Produktet skal vere ein elevprodusert video der ein får fram korleis noko kan formidlast gjennom video. Kriterier for måloppnåing ser eg som:
Kjenne til video som mediauttrykk
Vite kva som skal til for å lage/produsere video
Ha tankar om kvifor video er ein effektiv form for formidling
Kunne bruke effektar, klipp & lim, dynamikk, lyd og musikk i video
Mestre grunnleggende digital videoredigering
Begrunne val innan produksjonen
Eg starta med å finne tema for oppgåva og deretter problemstilling ut fra tema. Ut fra temaet fann eg et emne som er aktuelt å jobbe med knytt til temaet, mtp. bodskap og verkemiddel. Vurderingskriterier er valt ut fra det eg meiner er relevante områder innan videoredigering og kunnskap til mediakulturen i samfunnet.
Som tema har eg tenkt produksjon av video (med lyd) for å fremme verkemiddel i media. Til dette tenker eg produksjon av video der ein nytter fleire effektar mm. for å få fram bodskapet på ein mest mulig effektiv måte. Elevane skal altså produsere eit mediaprodukt ved hjelp av video.
Problemstilling: «Korleis kan video brukast for å få fram eit skjult bodskap?»
Målet for oppgaven er at elevane skal bli bevisst og kritisk til bruk av denne forma for media. Mediedanning er her eit viktig stikkord. Produktet skal vere ein elevprodusert video der ein får fram korleis noko kan formidlast gjennom video. Kriterier for måloppnåing ser eg som:
Kjenne til video som mediauttrykk
Vite kva som skal til for å lage/produsere video
Ha tankar om kvifor video er ein effektiv form for formidling
Kunne bruke effektar, klipp & lim, dynamikk, lyd og musikk i video
Mestre grunnleggende digital videoredigering
Begrunne val innan produksjonen
Eg starta med å finne tema for oppgåva og deretter problemstilling ut fra tema. Ut fra temaet fann eg et emne som er aktuelt å jobbe med knytt til temaet, mtp. bodskap og verkemiddel. Vurderingskriterier er valt ut fra det eg meiner er relevante områder innan videoredigering og kunnskap til mediakulturen i samfunnet.
fredag 15. januar 2010
Nettsamfunn i pedagogisk lys
Eg vil presentere 3 ulike nettsamfunn:
Del og bruk har som føremål å gjere det enklare å dele kunnskap mellom t.d. lærarar.
Facebook siktar seg meir inn på det sosiale, sosiale nettverk og deling av bilete.
Youtube er meir begrensa til deling av video og diskusjon og kommentarar rundt desse.
Felles for desse er at dei gjer det enkelt å dele informasjon. Det skal ikkje mykje til for å kunne opprette seg ein profil og dele musikk, video, bilete eller tekst med andre medlemmar av nettsamfunnet. Elevar kan i nokre tilfelle bruke ein av desse ressursane for å publisere materiale i skulesamanheng, på same måte som publisering gjennom PedIT.
Slike nettsamfunn opnar for mange moglegheiter for deling av materiale og knytting av sosiale netterk. Slike moglegheiter medfører også nokre negative sider som ein må ta hensyn til. Om ein elev vel å publisere noko på desse netterka gjer han materialet offentleg tilgjengeleg. Det kan vere lett å tenke på desse samfunna som eit privat område som ein har for seg sjølv, men eit slikt forhold til desse tjenestene kan resultere i uønska eksponering. Anna misbruk kan også oppstå, mellom anna mobbing gjennom tekst, video eller bilete.
Som konklusjon på pedagogisk bruk av slike tjenester så er det viktig at læraren bruker denne typen nettsamfunn på riktig måte og har kontroll over korleis det blir brukt. Elevane treng opplæring i kva dei kan bruke det til og kvifor det er hensiktsmessig å bruke det. Om ein får til dette, gjev det læraren moglegheit til å bruke andre sosiale læringsarenaer og kan føre til betre digital danning.
Del og bruk har som føremål å gjere det enklare å dele kunnskap mellom t.d. lærarar.
Facebook siktar seg meir inn på det sosiale, sosiale nettverk og deling av bilete.
Youtube er meir begrensa til deling av video og diskusjon og kommentarar rundt desse.
Felles for desse er at dei gjer det enkelt å dele informasjon. Det skal ikkje mykje til for å kunne opprette seg ein profil og dele musikk, video, bilete eller tekst med andre medlemmar av nettsamfunnet. Elevar kan i nokre tilfelle bruke ein av desse ressursane for å publisere materiale i skulesamanheng, på same måte som publisering gjennom PedIT.
Slike nettsamfunn opnar for mange moglegheiter for deling av materiale og knytting av sosiale netterk. Slike moglegheiter medfører også nokre negative sider som ein må ta hensyn til. Om ein elev vel å publisere noko på desse netterka gjer han materialet offentleg tilgjengeleg. Det kan vere lett å tenke på desse samfunna som eit privat område som ein har for seg sjølv, men eit slikt forhold til desse tjenestene kan resultere i uønska eksponering. Anna misbruk kan også oppstå, mellom anna mobbing gjennom tekst, video eller bilete.
Som konklusjon på pedagogisk bruk av slike tjenester så er det viktig at læraren bruker denne typen nettsamfunn på riktig måte og har kontroll over korleis det blir brukt. Elevane treng opplæring i kva dei kan bruke det til og kvifor det er hensiktsmessig å bruke det. Om ein får til dette, gjev det læraren moglegheit til å bruke andre sosiale læringsarenaer og kan føre til betre digital danning.
fredag 27. november 2009
Oppgåve 3 til 3.samling - DKL 103
1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge
lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?
- Fungerer godt som organiseringsverktøy - Elevene må lære seg hvordan de skal organisere den digitale verdenen.
- Er en del av det elevene trenger for å kunne bli digitalt kompetente
- ("Cloud computing" -> Stiller lavere krav til maskinvare på skolen, derav kan man kjøpe flere men billigere datamaskiner.)
- "Trygt" --> LMS er et lukket system (hovedsaklig).
2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?
- Nei, det synes vi ikke.
- Stadig utvikling er nødvendig for at vi skal klare å holde følge med samfunnsutviklingen. Vi bør stille krav til leverandørene av LMS, slik at utviklingen går i riktig retning.
- Meget praktisk for innlevering av digitale tekster, rask kontakt med lærer/elev, samlingsbank.
- Elevene har tilgang til plattformen hjemmefra, slik at de kan fortsette med eventuelle arbeid der.
- Samarbeid hjem-skole blir enklere dersom foreldrene også får tilgang.
- Foreldrene kan også lettere følge med på hva elevene driver med (dersom de er interesserte).
- Faglig samarbeid mellom skoler - deling av ressurser m.m.
- Gir flere muligheter til kontinuerlig vurdering og kommunikasjon med elevene.
- Praktisk for læreren å kunne legge ut relevante lenker.
- Formell kontroll
Oppgåve 2 til 3. samling - DKL 103
”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å
vurdere ulike LMS.
Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har
gjort :
1. Et riktig utvalg
- Vi savner PedIT
2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.
- Kan ikke se at de har utelatt noe vesentlig.
- Mye fokus på sosiale egenskaper ved LMS'et, (fellesdokumenter, blogg, e-post, forum, prat og ordbok/kunnskapsbase).
- Basert på et sosiokulturelt læringssyn, læring gjennom sosialt samspill.
- Også fokus på LMS-ene som verktøy for planlegging og gjennomføring av undervisningen (statistikkverktøy, publiseringsmuligheter, kalenderfunksjoner, oppslagstavle, arkivfunksjoner, veiledningsmuligheter, innleveringsmuligheter samt verktøy for evaluering og vurdering)
- Mangler brukervennlighet\brukergrensesnitt og stabilitet.
torsdag 26. november 2009
Oppgave - 3.samling - DKL 103 - 26.11.09
Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i skolen. Elevene skal utvikle digital kompetanse for å mestre de utfordringer hverdagen byr på.
«Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.» (Søby 2005:30).
For at elevene skal få den opplæringen de har rett på krever dette god lærerkompetanse innen IKT. Forskning hevder at læreren er flaskehalsen for elevenes utvikling av digital kompetanse (Kløvstad 2009).
1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.
- Forelesningene kan dreie seg om demonstrasjoner av ulike programvarer ( Geogebra)
- Vise til Google dokummenter for gruppeoppgaver
- Bruker foreleseren digitale verktøy i sin egen undervisning kan dette inpspirere studentene i sin praksis.
- Vise relevante eksempler der IKT er en integrert del av undervisningnien
2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?
Lærerutdanninga har et klart ansvar. Lærerutdanningen har i oppgave å forberede lærere på det de skal møte i skolen. Ettersom IKT er en av fem ferdigheter elever skal lære seg i skolen, samt at IKTskal være integrert i alle fag, så bør lærerne ha et minimum av IKT-kompetanse når de går ut av skolen.
3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?
- Dersom elevene skal bli digitalt kompentente av å gå på skolen må lærerne være digitalt kompetente i utgangspunktet. Slik er det ikke i dag. Dette må gjøres gjennom lærerutdanningen.
- Ved at lærerstudentene ser gjennom utdanningen at IKT blir brukt aktivt i deres fag vil de få inspirasjon og tips til hvordan de selv kan bruke det i egen undervisning senere.
- De vil da få se hvilke program som kan være hensiktsmessige å bruke i deres fag.
Kilder:
Håland, Erna., Sølvberg, Astrid M., Rismark, Marit. og Strømme, Alex. (2009) ”LMS i fremtidens læringsmiljø” - Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer
[Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/LMS-sluttrapport.pdf
[Lest 26. november 2009]
Kløvstad, V. (2009), Læreren er flaskehalsen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http:// www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lest 26. november 2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lest 26. november 2009].
torsdag 19. november 2009
Godt læringsmiljø med IKT
Når eleven skal nytte digitale verktøy er det viktig at eleven er komfortabel med plattformen som vert brukt. Maskinvare, programvare, infrastruktur. Sidan det er mykje teknisk å forholde seg til for å i det heile tatt kunne gjennomføre arbeidet på ei datamaskin, er det viktig at elevane har ein felles plattform for læring. Google-dokumenter er eit alternativ der elevane kan nytte grunnleggjande tekstverktøy, rekneark mm. Samtidig vert det enklare å kunne ta med seg arbeidet heim for vidare arbeid eller heimearbeid. På denne måten får eleven ei ramme å halde seg innanfor. Eg trur at det er viktig for elevane å ha den same plattformen og verktøya å forholde seg til på skulen og heime i barneskulen. At elevane kjenner seg igjen og er trygg er ein viktig føresetnad for læring.
Publisering og etikk
Ved publisering av materiale på internett må elevane ta hensyn til kva dei publiserar. I nettsamfunna vi har i dag, som t.d. Facebook, Nettby ol. blir det stadig viktigare å vite kva ein har lov til å publisere eller ikkje. I mange tilfeller kan det også vere snakk om etikk der ein stiller seg spørsmålet om ein virkeleg bør publisere dette. I skulesamanheng er dette spesielt viktig. Om det skal publiserast bilete på PedIT, treng læraren tillatelse frå foreldra for å publisere bilete av elevane. Om det er elevar som legg ut informasjon gjennom PedIT er det viktig at dei veit kva den kan eller ikkje kan publisere. Elevane bør også vite om det dei publiserer er lovleg å publisere mtp. opphavsrett.
I prosessen med å lære elevane dette er «nettvett» og etikk viktige stikkord.
Ved publisering av lyd er det også viktig å vite kva lyd som er opphavsrett på. Viss det i tilfellet er opphavsrett på lyden kan ein evt. spør om tillatelse om å få publisere lyden.
Dette gjeld også for publisering av bilete og tekst ol.
Eg trur at i arbeidet rundt dette temaet treng elevane spesielt rettleiing innan nettvett slik at dei kan reflektere rundt kva dei kan publisere noko og om dei burde publisere det. Læraren er med på å forme elevane og det er viktig at elevane får opplæring i dette, både i skulesamanheng, men også i samfunnet.
I prosessen med å lære elevane dette er «nettvett» og etikk viktige stikkord.
Ved publisering av lyd er det også viktig å vite kva lyd som er opphavsrett på. Viss det i tilfellet er opphavsrett på lyden kan ein evt. spør om tillatelse om å få publisere lyden.
Dette gjeld også for publisering av bilete og tekst ol.
Eg trur at i arbeidet rundt dette temaet treng elevane spesielt rettleiing innan nettvett slik at dei kan reflektere rundt kva dei kan publisere noko og om dei burde publisere det. Læraren er med på å forme elevane og det er viktig at elevane får opplæring i dette, både i skulesamanheng, men også i samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)